Det nye livet til Mali



For ca et halvt r siden oppdaga vi at ikke alt var som det skulle med Mali. Ho begynte g og bevege seg veldig mistenkelig, hang fort bak meg p tur og ble veldig fort sliten. Ikke likt Mali i det hele tatt, og jeg kjente bekymringene steg og lysene begynte blinke rdt. Det gikk ikke lange tiden fr ho fikk en diagnose, og det en ganske alvorlig en som skulle vise seg snu opp ned p hele hverdagen og livet vrt. Ho er jo ikke en gang fylt 5 r, det var ikke snn det skulle bli...

Diagnosen som Mali fikk er medfdt, og heter Transitional vertebrae. Det er en genetisk ryggmisdannelse, som omhandler en overgangsvirvel. Transitional vertebrae er misdannelser med virvler i ryggraden, og ligger i koblingspunktene mellom de forskjellige segmentene. Overgangsvirvelen kan vre en sammenvokst virvel eller en ekstra virvel, enten i hals-brystvirvelsylen, bryst-lendevirvelsylen eller lendevirvler-korsben. Hos hunder er det mest vanlig at overgangsvirvelen vil vre i lumboscral-regionen, alts ved lendevirvel-korsben. Dette skaper en skeivhet i rygg-bekken, og kan gi plager og smerter.

Med Mali har vi sett tydelige tegn til ryggmisdannelsen. Siden april har ho derfor gtt til behandling hos kiropraktor hver 14 dag, og vi har ftt diverse aktiviteter og velser vi mtte gjre hjemme. Vi fikk et stramt treningsopplegg med kjernevelser, balanseputer og mansjetter, i tillegg til at ho skulle masseres daglig p bestemte mter. Ho fikk ikke lov lpe. I det hele tatt. Mali er en hund som veldig naturlig lper og som elsker fart, s holde ho i ro ble mildt sagt en utfordring. Eller rettere sagt: en umulig oppgave! Hos kiropraktoren fant vi ogs ut at ho hadde flere lokale vondter i ryggen, som vi etterhvert klarte holde litt i sjakk. Men ryggen ble aldri stabil. En uke kunne den nesten vre p topp og det var s og si ingen reaksjon nr kiropraktoren trykte og klemte, og et par uker senere var bde ryggsmertene og de lokale vondtene tilbake, med store reaksjoner. En uke kunne ho trave fint, og neste uke gjorde ho ikke annet enn vagge "overdrevent" i passgang. Og det m vi nok bare leve med, for snn kommer det nok alltid til vre. Mali har en genetisk, medfdt sykdom som ho aldri vil bli kvitt. Ho vil aldri bli frisk. 


Foto: Marie Balstad

Hverdagen vr n er veldig uforutsigbar og ustabil. Ho har bde gode og drlige dager. P de gode dagene kan vi kose oss p forholdsvis lange turer i ulendt tereng, og p de verste dagene orker ho bare g 30 minutter, fr jeg m putte ho i sekken og bre ho hjem igjen. Vi har ftt totalforbud mot drive med agility og andre hardt belastende aktiviteter, og har mttet legge lydigheten p hylla. Sannsynligvis blir det aldri mer noe lydighet. Ogs turer er jo plutselig blitt en ting som m planlegges og tilpasses. Mali er en hund som ikke sier tydelig fra nr ho har vondt og kjenner ikke helt sine egne begrensinger, s jeg har etterhvert ftt et trent ye p nr det er p tide sette ho i sekken. Ett par ganger i det siste n, har ho ogs kommet bort til meg og "sagt fra" nr ho ikke orker mer. Og det er jeg jo evig glad for!

Heldigvis er bde jeg og kiropraktoren vr enige om at livskvalitet kommer frst, og heldigvis er det bra for ho vre i bevegelse og f trent (til en viss grad). Inaktivitet er det verste ho kan bli utsatt for, men samtidig kan ikke aktiviteten vre av hvilken som helst type. Det vi har holdt p med tidligere er dessverre ikke aktuelt lenger, s vi har mttet tenke litt nytt. Mali elsker trene, og den treningsgleden er vi ndt beholde. N har jeg derfor bestemt meg for prve mulighetene vre, og prve finne en balansegang p hva ho tler. Vi trener en del smeller og nesearbeid, og det er vel og bra for den mentale biten, men ikke nok for det fysiske. Turer blir det jo alltid, men det blir fort litt monotone bevegelser. Derfor prver vi oss p litt rallylydighet utover hsten, i hp om at det kan vre med p oppretteholde en god muskulatur og gi ho en annen type trening. Det er i alle fall mindre belastende enn lydigheten, og s fr vi bare se om det blir for mye eller ikke. I tillegg blir det jo en del kjernemuskulaturtrening og spesialvelser p stuegulvet.

Vi begynner ogs finne ut hvor grensene til Mali gr, og hvordan ho har det greiest mulig. F.eks. er asfalt er helt pyton, mens g turer uten bnd hvor ho selv justerer farten, fungerer ganske bra. Som oftest i alle fall. I sommer var planen svmme mye med ho, men med en iskald sommer ble det ikke mye bading. Utover hsten n skal vi prve f trent i vanntredemlle, og forhpentligvis finne ut om det har en positiv innvirkning p ho ogs. Ho skal enda leve i mange, mange gode r!

Det skjrer fremdeles langt inni hjertet nr Kina skal ut for trene,
og Mali str igjen med de tristeste ynene i verden og s gjerne vil vre med.

Verdens beste Puppy og godjente 

8 kommentarer

dvergpinschere i mitt hjerte

02.09.2016 kl.16:22

Uff..det er s trist nr det skjer noe med hundene..de fr liksom ikke fortalt oss hvordan de har det...Jeg har selv en hund med mye lsninger og smerter i nakke/rygg..og m "lese" han.. Begynner kjenne tegnene jeg ogs..Hres ut som du virkelig gjr alt du kan for at hun skal f et godt liv! Herlig!
Dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk! Vi m gjre det vi kan og vil jo bare at ho skal ha et s godt og smertefritt liv som overhodet mulig <3
Uff, forferdelig trist, hres ut som dere ogs har ftt "deres dose".. Det hjelper litt nr man begynner finne mnster og vite hvordan man skal tilpasse.

Levo

02.09.2016 kl.16:32

Huff, det er s utrolig trist... :( Hper det gr bra med lille Mali, hun var jo fantastisk fin <3

Ta gjerne en titt innom bloggen min :-)
Levo: Tusen takk for det! Vi fr krysse fingrene for at det holder seg noenlunde stabilt og at vi finner balansen etterhvert.

Lill-Iren

02.09.2016 kl.17:13

Dette var veldig trist lese :( Er det en vanlig sykdom hos sheltiene?

Jeg har jo ogs vrt gjennom en lang periode med treningsfri med Sara pga vond rygg, s jeg vet hvor flt det er nr hundene ikke fr vre med trene... rallylydighet funket fint for oss, krysser fingrene for at det er en sport du og Mali kan holde p med :)
Lill-Iren: Utrolig trist! Den er veldig uvanlig p sheltie, s vidt jeg vet, men hunder som har dette br jo definitivt ikke avles p, da det er genetisk.
Uff ja det er ikke noe greit... hper det gr bra med Sara n! :)

Prima

04.09.2016 kl.19:25

Dette var tft lese. Men s godt at dere fant utav det, og kan jobbe med det, og gi ho et godt liv allikavel.

Heldige Mali som har deg som eier.
Prima: Tusen takk, Evy! Hper virkelig vi klarer finne balansegangen og at det ikke forverres, s ho fremdeles kan f mange flotte r. Ho har jo en C-hofte ogs, heldigvis uten forkalkninger, s hper Joints-fret ogs bidrar litt.

Skriv en ny kommentar

hits