Seks sommeruker på Voss

I slutten av juni pakka vi sammen sakene våre og satte nesa nordvestover, nærmere bestemt hjem til mor og far. Både Åsmund og jeg hadde seks uker sommerjobb foran oss, men til tross for mye jobbing og mye overtid, har vi hatt en veldig fin sommer. I alle fall første del av den... før jeg satt der med to hunder med store begrensninger i hverdagen.

Turer på Voss
Med naturen og fjellet rett utenfor døra, ble det naturligvis mye turer i sommer. Det er noe nydelig med å bare kunne gå ut døra og traske i vei oppover til spektakulær natur og utsikt. Fjell, stillhet og glede. Vi har vært på blåbærtur, multetur, fisketur, fjellturer, skogsturer, og turer i sentrum. Spesielt utmerker turen til Langeset seg, med Mali, Kina og Natasha, og de mange turene til Svartadiket. Vi hadde også svigers på besøk ei helg - utrolig hyggelig! Bilturen med lillesøs til Sotra må også nevnes, hvor jeg fikk tak i dobbelt variocage til under halv pris. Kupp!



Langeset over, Svartadiket under

Gjeting 
Gleden var stor da jeg ble invitert med på gjeterhundtrening, og vi møtte synet av hund som var helt rå å se på. Kina er ikke heltent enda, så jeg var veldig spent på hvordan ho ville være på sauen og forventingene mine har definitivt ikke veldig høye. Det skulle vise seg å bli den beste økta vi noen gang har hatt - Kina jobba knallbra og kommentaren jeg fikk etterpå var "Ho er jo tent ho!". Det var gøy, det!

Senere på sommeren var vi også med på en fellestrening, hvor vi var minst 15 hunder. Sauen gjorde litt som den selv ville og ting fungerte ikke, så det ble ikke noen god økt for vår del. Men vi gir oss med gjetinga enda, og satser på flere gode økter utover høsten.

Helg på Hovden - en kjempekoselig hyttetur, en nydelig topptur og et forferdelig mareritt
Kina, Åsmund, familien hans og jeg tilbragte en hel helg i hytte på Hovden midt i juli. Lørdagen gikk vi en kjempefin tur opp til Korpenuten, som ligger 1345 moh. Et godt stykke oppi lia, grilla vi marshmallows og spiste niste, før vi gikk resten av høydemeterne opp til toppen. Og der var det fint. Kjempefint! Da vi kom ned igjen til hytta, var vi slitne hele gjengen, og Kina sa seg mer enn fornøyd med å sove i køyesenga med meg den natta. Vi sov som steiner, begge to. Søndagen var det ny tur, og denne gangen var alle sammen med, hele 10 mennesker og to hunder. Turen gikk oppover en grusvei, vi tok en liten matpause og så bestemte jeg meg for å gå ned igjen med Kina, som begynte å hovne opp ved siden av øyet. 

Tida gikk, uten at hevelsen så ut til å øke noe mer. Jeg visste av erfaring at Kina sannsynligvis er allergisk mot insektsbitt, og at det kunne være grunnen til reaksjonen hennes. Likevel klarte jeg ikke utelukke huggorm. På vei ned igjen fra fjellet på lørdagen, hadde ho nemlig hoppa til, uten at vi så noe tegn til huggorm eller undersøkte noe nærmere. I og med at reaksjonen gikk så sakte, hele 12 timer fra ho muligens ble bitt eller stukket, til ho begynte å hovne opp, ble jeg heller ikke klok av å søke og prate med fagfolk. Sakte, men sikkert ble hevelsen/kulen under øyet større, og etterhvert begynte ho også å hovne opp mellom øynene. Men Kina var livlig, energisk og minst like glad som ho alltid pleier å være. Jeg ringte vakttelefonen hos dyrlegen, som sa at vi så det an til dagen etterpå. 



Mandag hadde jeg ho med på jobb, og gikk og så til ho ved hver eneste mulighet. Da energinivået hennes så vidt begynte å dale og øyet hadde gått helt igjen pga hevelsen, hasta vi avgårde til veterinæren. Der ble ho raskt undersøkt og fikk en kortisonkur ho skulle gå på i 4-5 dager, samt beskjed om å ta kontakt igjen om det ble verre. Man kan vel ikke akkurat si jeg ble beroliga av det veterinærbesøket, heller enda mer redd, bekymra, skeptisk og irritert for at vi ikke ble tatt mer på alvor. Jeg målte temperatur jevnlig, hvor ho hadde ca en halv grad for høy temperatur, og Kina gikk noen dager på kortisonkuren. Først så ho litt bedre ut, men så snudde det brått og ho ble kjempedårlig. Hevelsen eksploderte, spredte seg enda mer og ble kjemperød, det høyre øyet begynte å renne, ho klødde seg til blods, og torsdagsmorgen kunne ho så vidt se på det venstre øyet og var kjempeslapp. Nede igjen, hos den ene veterinæren vi har, målte de 40 i feber og dopa ho ned med en gang for å stikke hull på "stikket/bittet". Veterinæren sa det var blitt infeksjon i stikket/bittet, og at det trolig var huggorm (evt. jordveps) som hadde forårsaket det. De stakk hull og tømte ut en hel haug med nasty veske, før ho fikk dobbel dose antibiotika og kortison.

Vi fikk med oss hjem en fem dagers antibiotikakur, mer kortison, gel til våteksem, øyedråper, og en stor nok skjerm. Kina sov i tre timer, før halen begynte å logre. Det skal ikke stå på gleden i den hunden der i alle fall, ho er så happy, selv neddopa og uten sjanse til å ha krefter til å reise seg. Noen få sekunder seinere, sovna ho igjen, og sov omtrent en time, før ho første på ny. 



Jeg har aldri vært så redd for å miste Kina før, og man tenker jo gjerne det verste når man står oppi det. Når man i tillegg sitter med den følelsen av å ikke bli tatt seriøst hos veterinæren, ikke føle at ho kan faget sitt og ikke kan svare meg på enkle spørsmål, føler man seg ikke akkurat i gode hender. Det er godt mulig ho har gjort alt "etter boka si", men det er når vi må gå til en annen veterinær enn vår faste, fantastiske veterinær på Sørlandet, at man merker hvor "dårlige" andre kan være. Men det gikk bra. Og godt er det! 

De påfølgende ukene ble det naturlig nok svært lite aktivitet på Kina, noe som var forferdelig for oss begge to. Jeg fikk heldigvis låne både Natasha og Sika, og Kina fikk mye kos og kong'er. Ho har gått og stanga skjermen sin inn i omtrent hver eneste døråpning og hjørne i hele huset, stakkars, totalt uforstående til at ho ikke kan være med på tur... så det var den sommeren, gitt. Kjedelig!

Kajakk i Ulvik
Selv om Kina ikke kunne være med på så mye de kommende ukene, kunne vi ikke bare sitte inne og sture når vi hadde fri. Derfor tok vi turen til Ulvik en dag for å leie kajakk, og Mali nølte ikke med å trø inn i rollen som kaptein på min kajakk. Ho stod på "dekk" på hadde full kontroll på hele fjorden og alle bølgene. Vi hadde en helt nydelig dag på sjøen, og avslutta den med nyplukka bringebær med vaniljesaus. Mmmm!

For en sommer det har vært - på godt og vondt!
Hvordan har deres sommer vært?


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits