Moro på agiliybanen med Mali og Oliver

Lillesøs, Mali og Oliver ble putta i bilen i går og vi dro avgårde, veldig innstilte på å gi agility en ny sjanse. Tunnel, møne og hjul ble satt opp og vi hadde to koselige timer sammen. 

Dere som har følgt oss en stund, vet at Mali og jeg trente agility før. Etter mye vurdering fram og tilbake, bestemte jeg meg for at vi skulle gi oss, rett og slett fordi Mali ble en superstressa, ukontaktbar frøken i nærheten av agilitybanen/hinder. Hun mista bakkekontakten bare hun så et hinder eller en hund som trente, og det var ikke noe moro lenger. På tirsdag kjørte jeg nedom banen når noen trente, for å sjekke om hun har landa litt mer på et halvt år, og parkerte en 30 meter unna. Full baluba med en gang! Vi holdt oss inne i bilen hele tida og jeg belønna henne for å være "rolig" og bare se på. Litt spetakkel ble det, og vi ga oss etter en ti minutter. Passe fornøyde.



Men i går da dro vi ned igjen. Det første som skjedde var at Oliver hoppa ut vinduet før jeg rakk å vri av tenninga på bilen, så da ble det uplanlagt jakt for å få tak i han igjen. Han hoppa rundt av glede, kosa seg SYKT og passa på å holde seg langt nok unna oss. Vi prøvde ALT. Uten hell. Plutselig kom han løpende i full fart mot/etter oss (vi løp vekk fra han, hoia og skrek). Jeg er sikker på at han kunne velta en elefant med den farten der. Men stoppa han? Neida, svoooosj, rett forbi! Jeg hylte til i det han passerte (sånn pipehyl som hunder f.eks. lager når de får vondt), så gutten bråsnudde og kom i full gallopp tilbake til meg for å sjekke hva i alle dager som skjedde med muttern. Jeg lå og "vrei" meg på bakken i noen sekunder, før jeg måtte "trøstes" og tok et godt tak i selen hans. GOT YAH! Endelig. 

Anbefaler da ikke å bruke dette egentlig, og i alle fall ikke for ofte. Det skal "holdes hellig" og bør kun brukes i krisesituasjoner, synes jeg. I går var jeg ganske desperat etter å få tak i han, med tanke på en skummel vei i nærheten og at han kunne ha vasa seg ut i gatene i sentrum. Av sikkerhetsmessige grunner så jeg ikke noen annen løsning og tenkte det var verdt et forsøk. Nå har vi prøvd det og det funka, men absolutt ikke sikkert det gjør det neste gang.


På tide å komme inn på poenget da; nemlig agility! Hundene satt i bilen mens vi bærte ut tunnel, hjul og møne, og det var et forferdelig spetakkel fra begge to. Mali var med bort først og først gikk hun bare rundt og scanna området, før hun rolig ble sendt gjennom tunnelen. Det gikk fint. Ikke noe lyd og masse godbiter. Over mønet og gjennom hjulet, det gikk kjempefint, men det gikk ikke lange stunda før hun begynte å pipebjeffe og styre på. Lillesøs og jeg bare "kollapsa" midt på banen og der satt vi til hun var helt rolig igjen. Hun fikk gå rundt, snuse og gjøre som hun ville, og oppførte seg alt i alt ganske bra.


Etterhvert tok vi Oliver ut også, og han brydde seg null og niks om hinderne. Det som var spennende var alle luktene på bakken og hver lille busk som en annen hund kunne ha markert på. Egentlig ganske bra for Mali og se at de ikke er SÅ kule. De vimsa litt rundt sammen, og vi hadde også litt rotrening.




Som dere kanskje har skjønt, ble det ikke noe agilitytrening bortsett fra et par ganger gjennom/over de tre hindera, men vi kosa oss mye med rolig "lek" og kos. Til tross for litt stress og lyd fra hundene, vil jeg si meg fornøyd med økta. Mali har vist store framskritt fra sist hun så en bane.

Liker dere agility? 
Flere som har problemer, som oss?

 

16 kommentarer

Kristina

09.08.2013 kl.10:43

Høyres ut som du har god kontroll på treninga, det er viktig å ta det i små steg - ein kan jo ikkje forvente at alt ordnar seg med det same, ting tar tid og ikkje minst myyykje trening.. Den eldste hunden min er også stressa, men det er i situasjonar når han treff andre hundar. Då han var liten var andre hundar det gjevaste i verda, og det har hengt i han meir eller mindre sidan den gong. Han blir som regel veldig gira (det er ein grunn til at eg ikkje orka å gå meir på utstilling med han for å sei det slik, han berre kava og bjeffa for å komme bort til dei andre hundane å leike!). Etter kvart har han sjølvsagt roa seg ein del pga. alderen, men det er fortsatt ikkje heilt bra. Og så har han i staden funne ut at ein del hannhundar skal knurrast på (og jukkast på dersom dei spring laus utan band - noko som den andre hunden blir forbanna over, og det endar i slåsskamp). Det er utruleg slitsamt å passere andre hundar. Mange gongar går det kjempefint, men eg veit liksom aldri når han finn det for godt å utagere, så ein kan aldri "slappe av". Min erfaring er at ein må ha full fokus på roligtrening for stressa hundar og halde det i hevd resten av hunden sitt liv, for dabbar ein av så må ein nesten starte på nytt igjen (eg har ikkje vore like flink å oppretthalde treninga alltid, så eg snakkar av erfaring her!) Skal ha full fokus på det no framover, slik at han ikkje påverkar den nye kvalpen vår negativt. Men nok om oss - i dette tilfellet syns eg det høyres ut som du har gjort alt rett - roligtrening og fokus på å ha det kjekt - små steg! :D Eg synst alltid det er viktig å slutte treninga medan hunden er på topp, og er roleg og avbalansert.

malinva

09.08.2013 kl.15:13

så fine hunder!

Linn - Hund, foto og hverdag

10.08.2013 kl.20:09

nydelige bilder, som alltid :) Jeg elsker agility, men verken Nova eller Daisy har kunnet brukes til det, så Aila er mitt "nye" håp, og enn så lenge har hun ikke vist særlig stor interesse, men vi jobber med saken :)

Ingeborg

11.08.2013 kl.22:02

flotte bilder!:D Hvordan får du en så fin blogg? bloggen din er virkelig yndlingsbloggen min! :)) Sheltien min Molly elsker agility, det er virkelig yndlingssporten hennes. Jeg har ikke opplevd at hun blir ukonsentrert når vi trener, tvert i mot så er hun bare mye flinkere til å ta kontakt:) Jeg er og veldig glad i å trene agility siden det har så mye utfordringer og er så fartsfullt:D

Linn Kleppa

12.08.2013 kl.11:19

Skikkelig fine bilder av flotte hunder! Bra treningen gikk greit, selv om det helst ble rolig lek og kos fremfor trening. Er nok lurt å ta ting i litt rolig tempo. :)

bruksschafer

15.08.2013 kl.11:46

Flotte bilder som alltid! Haha, pipelyden ja, den er litt hellig ;)

Hege

17.08.2013 kl.00:02

Nok en gang, kjempe fine bilder!

Du blogger veldig bra:)
herlig! :)
Kristina: Små steg og lave forventinger er bra:) Jeg forventer så og si ingenting av Oliver. Han har såpass mye krevende bagasje, så det kommer til å ta flere år før det er godt nok retta opp i og han kan fungere som en "normal" hund i hverdagen. Framgangen siden jeg fikk han er kjempestor, men vi har likevel laaangt igjen før vi er i mål. Utrolig takknemlig for alt jeg lærte i hundetrenerutdannelsen min i alle fall, uten den hadde jeg nok vært litt stuck.

I perioder er det slitsomt å ha en stressa hund i situasjoner hvor man vet det kan bli masse tull og negative reaksjoner, men jeg har i alle fall lært å holde fokuset på hunden, takle situasjonen på best mulig måte og overhodet ikke bry meg om folka rundt oss. Folk får tenke hva de vil, det som er viktig for meg er at Oliver kommer greit ut av det og at vi bygger opp positive assosiasjoner og får gode erfaringer. Oliver sliter også med andre hunder (spesielt hannhunder), så kjenner godt til problemet ditt også. Takk takk! Bra du skal ha fokus på rotrening fremover, og jeg håper det går finfint med den nye valpen!:)

Og ja, avslutninga er utrolig viktig!
malinva: Tusen takk:)
Linn: Tusen takk:D Håper alt går etter planen med Aila og agility, lykke til!
Ingeborg: Tusen takk, Ingeborg!:D For en hyggelig kommentar! Morro at agility er falt i smak:)
Linn Kleppa: Tusen takk:) Veldig lurt med riktig tempo, og for oss, veldig nødvendig! Håper det fortsetter i riktig retning:)
bruksschafer: Tusen takk!:D Haha, JAA!
Hege: Tusen takk, utrolig koselig å høre!:D Vært litt slapt i det siste, men nå er jeg back, stappa full av bloggmotivasjon!
susanne: :D

Skriv en ny kommentar

hits