Olivers nye, gode sider - fremgang på høyt nivå

Denne hvite gutten jeg har tatt i hus, viser bare mer og mer sine ekte sider og egenskaper - det liker jeg utrolig godt!

I det siste har vi øka aktivitetsnivået en del, stresset har blitt veldig senka, og han er mye lettere å få kontakt med i ulike sammenhenger. Jeg tror rett og slett han begynner å føle seg hjemme her og tørr å stole mer på meg. Den siste uka nå har jo ikke Mali vært her heller, og jeg merker utrolig godt at han slapper mer av. Uten en spretten duracell som maks har ro i ræva i tre sekunder, er det lettere for han å slappe av og ikke måtte være på vakt hele tida. Jeg merker hvor godt det gjør han - og det er godt å få en sånn bekreftelse på at man har tatt et riktig valg (Men selvfølgelig, vi savner Mali veldig mye).


Favorittbildet daa

Jeg føler virkelig han viser mer sitt ekte jeg også. Han har nylig begynte å gå med beina planta på jorda ute, tar seg tid til å snuse, vil gjerne ha litt kos ved stopp på tur og leker brøytebil med snuten i snøen. En ekte sjarmør. Jeg sitter ved siden av han og smiler bredt, virkelig nyter synet og fremgangen, og når jeg ler, gjør han seg bare enda mer til. Han virker rett og slett mer tilfreds med livet, og har tid å leve det.

Han har også funnet sitt favorittsted, frampå kanten i hagen. Der sitter han gledelig i flere minutter og bare speider utover. Det er fremgang det - han sitte rolig i hagen. Etter kickbiketur her om dagen, nekta han faktisk å bli med inn, så jeg tok likså godt med et blad ut. Vi ble sittende en halvtime, hvor han veksla mellom å speide, sjekke at jeg hadde det bra og kreve litt kos. Uten en lyd. Det er gutten sin det, fy flate jeg er stolt over han.



Jeg hadde det virkelig ikke ille i hagen, med Meller og artikkel om hundekjøring i Hundesport

Vi har også hatt et veldig vellykka godbitsøk ute i hagen, og fikk også prøve på kontaktlyden med forstyrrelse (naboen kom forbi med tre hunder). Da ble det bjeffing og jeg måtte gå mellom, men han roa seg raskt igjen. Vi har det også mye mer positivt sammen nå, i alle situasjoner. Jeg sier mindre nei og er mindre irritert på han når han gjør teite ting, og han tar håndsignalet og demping veldig bra. Vi er snart der vi vil være - det liker jeg veldig godt. 


På skitur her om dagen (innlegg kommer) - foto: Elise

Kickbiking og hundekjøringa har helt klart vært med på denne gode utviklinga vi har hatt. Oliver har fått brukt egenskapene sine på en god måte, og det er ikke tvil om at dette er noe han elsker. Vi klarer også å ta lengre og lengre stopp ute nå (rotrening), uten å å negative reaksjoner. Det er lenge siden vi har gåtten rolig tur sammen nå, så når kneet mitt er i orden igjen nå skal vi gå flere snuseturer og ha fokus på mer rotrening, mer godbitsøk og trene mer på kontaktlyd. Kickbike skal brukes som en slags belønning for oss begge og som avkobling når vi trenger det.



Jeg blir bare mer og mer glad i han, og det betyr så utrolig mye at han viser at han liker seg her hos meg. Nå skal vi helt klart fortsette i samme sporet fremover og jobbe knallhardt denne tida vi har uten Mali (også etter vi får henne tilbake så klart). Vi har fremdeles langt å gå enda og har mange store problemer, men vi skal i mål, uansett hva. We can do this!! Han er den beste gutten jeg kunne fått og fortjener ingenting annet enn et fantastisk liv  Det skal han få!

Hva er favorittsidene ved hunden din?

4 kommentarer

Synne

06.04.2013 kl.23:34

Det er jo supert :D
Synne: Jaa, er så gladog stolt over han:D

Linda Svendsen

08.04.2013 kl.22:01

Åå, så bra! :) Flinkiser!!
Linda Svendsen: Jaa:D Aww, tusen takk^^

Skriv en ny kommentar

hits