Den hele og fulle sannheten om Oliver

De to frste mnedene med Oliver har vrt utfordrende p mange mter. Han har enkelt og greit virkelig bevist for meg hvor mye arbeid det er med han.

Jeg skal ikke legge skjul p at det har vrt slitsomt og noen ganger har jeg hatt lyst "kverke" han. Blant annet har han tygd i stykker kameralinsa mi, stukket av, pushet grenser, stressa ekstremt mye, vrt et "irritasjonsmoment" og vrt et skrekkeksempel p hvor ille det kan vre overta en omplasseringshund i "tenrene". Livet mitt etter jeg fikk han har uten tvil forandra seg. Han er ikke bare en hund, han er en krevende hund som sliter med nesten alt, og hverdagen m tilpasses og legges til rette for han hele tiden.

Han ser da ganske behagelig og uskyldig ut, eller hva? Han ser ut som en glad og rolig hund? Vel, det hadde nok jeg ftt inntrykk av ut i fra bildene. Dere har nok et helt annet inntrykk av han i forhold til meg, bde pga bildene som bare forteller deler av sannheten, og pga alt dere ikke vet. Selv de mest idylliske bilder kan det ligge en svrt lite idyllisk opplevelse bak.


deleggelse og bjeffing har vrt en stor del av disse to mnedene

Vi har gtt p sm smeller og jeg har til tider forventet mer av han enn hva jeg burde. Jeg har trodd at han mestret og taklet mer enn han faktisk gjorde. Men snn jeg ser det er det snn vi lrer, og vi kommer ikke til gjre samme feilen igjen senere. Dessuten har jeg ogs blitt mer kjent med Oliver, og fler jeg n lettere kan forutsi hvordan han vil reagere.

MEN - og dette er et viktig men - det har aldri vrt et sekund jeg har flt anger over ha overtatt han, eller har villet gi opp.For i tillegg til vise hvor messed up han er, har han ogs bevist hvor mye han er verdt strevet. Jeg har snn troa p at vi kommer til n mlstreken, selv om skritta i riktig retning bare en halvparten s mange som alle nedturene og den tffe motgangen. Vi skal klare dette. Sammen!



Spesielt p ett omrde har han utvikla seg, nemlig angende ro inne. Da jeg frst fikk han kunne jeg ikke bevege armen min nr jeg satt rolig i sofaen uten at han spratt opp. Nr jeg gikk p badet eller bare letta p rompa ble han sykt rastls og det tok lang tid fr han klarte legge seg ned igjen. Stressnivet var skyhyt og han sov eller slappet aldri skikkelig av. Per i dag gidder han ikke en gang lette p hodet nr jeg gr rundt her inne. Forandringene er kjempestore!

Hvordan kom vi oss dit? Jeg har gitt han "frie tyler" og valgmuligheter. Det er ikke tvil om at han trenger trygghet - han trenger en bekreftelse p at jeg ikke drar fra han - og jeg har latt han f velge det over alt annet. Nr jeg har gtt p badet har han ftt valget om flge etter, og nr jeg bare har gtt for skru p tv'n eller hente et glass vann har han ftt velge om han vil bli med eller ikke. Det jeg har gjort er ignoere han nr han flger etter. I tillegg har jeg lrt han det magiske hndsignalet som er og har vrt et sykt bra verkty for oss, jeg ville aldri vrt foruten det. Vi bruker det daglig, og det er s effektivt.

I tillegg har jeg ogs brukt mye dempende signaler p han. Jeg snur meg vekk og gjesper rett som det er, og han tar det s raskt. Det er s facinerende. At bde jeg og Mali generelt er veldig rolige inne, tror jeg ogs har hatt mye si p Oliver, og vi har hatt flere dager som kun bestr av litt rolig leking, godbitsk inne, fylte Kong'er og korte tisseturer.

Jeg har ogs bundet han fast inne, spesielt om natten (for at Mali skal ha en "frisone" og for at han ikke skal rasere hele leiligheten), men ogs noen ganger p dagtid nr jeg har vrt her. P dagtid har det rett og slett vrt for ta fra han muligheten til tasse rundt og rundt, og da har jeg tatt p bndet nr han har vrt rolig nok, og ikke nr han er helt i hundre. Dette hper og tror jeg at vi kan g mer og mer bort ifra etterhvert.



Det eneste jeg fler gjenstr her inne n er trening p banking p drer (da spretter begge hundene i vret), senke forventningene hans enda mer for g ut (piper fortsatt nr han skjnner vi skal p mer enn en kort luftetur), og alene-hjemme trening. Jeg har noen ca-planer p hvordan vi skal trene p det, s legger gjerne ut om dere skulle vre interesserte.

Noe jeg ikke akkurat er stolt over er at jeg ikke har trent s positivt som jeg nsker trene. Med frustrasjon og irritasjon hengende p skuldrene over Olivers idiotiske pfunn, har jeg flere ganger mtte ta meg selv i skinnet og minne meg selv p HVORFOR ting skjer og er som de er. Jeg har ikke trent s positivt som jeg nsker - og nettopp derfor gjr jeg noe med det. nsket mitt om trene mer positivt er s stort at jeg lett klarer endre p det. Det er jeg veldig glad for.


Det beste av alt er at jeg fler han trr knytte seg litt mer til meg n. Kan vre det bare er innbilning, men blikket hans virker varmere p en mte, og han kan faktisk finne p kreve kos eller be meg om leke med han. Det virker som han stoler mer p meg og at han er gladere. Det er uten tvil med p holde motivasjonen p topp, gjennom harde dager med masse mkk. Jeg er blitt utrolig glad i han, og jeg skal aldri, aldri gi han opp.

(Mer kommer etterhvet; om stresset, hvordan han er ute og treninga).

13 kommentarer

Silje

12.01.2013 kl.08:39

Jeg blir s imponert over hvor utrolig flink og ikke minst tlmodig du er! Det er klart man blir frustrert og lei iblant, noe annet ville vrt umenneskelig. Men syns du er veldig tff som holder ut i en s utvilsomt vanskelig prosess. Kjempegy lese at dere gjr fremgang!

Bare nysgjerrig, kan du forklare mer om det magiske hndsignalet? Hva er det og hvordan funker det?

Linda Svendsen

12.01.2013 kl.12:14

S utrolig flink du er alts! Litt av en oppgave du har tatt p deg, og tross all motgangen tror jeg likevel dere klarer det! Beundrer deg virkelig for st-p viljen din og hva du gjr for Oliver. Dette klarer dere, uten tvil! :)

Vis gjerne treningsmetoder og snn ja, spennende og se hva som fungerer og evt ikke.

Marie, Ylva og Frigg

12.01.2013 kl.12:28

Kjenner meg mye igjen i det du skriver her faktisk, jeg var veldig sliten og lei i perioden fr jeg kastrerte Ylva... Bare nedtur etter nedtur, og jeg endte ogs opp med ikke trene s positivt som jeg nsket :( Jeg har kanskje blitt litt strengere etter den perioden ogs, uten ha noe i mot det, p den mten at jeg bde korrigerer med "nei" og kremter/tar frem den autoritre i meg oftere. SPESIELT nr det gjelder bjeffing.



S jeg har hatt litt drlig samvittighet pga. min egen oppfrsel noen ganger, men det gr mye bedre n som ting er lettere med henne og hun har ftt roa seg, s selv om jeg kan finne p kjefte litt n og da - s er det mye bedre "treningsstemning" mellom oss n :)
Silje: Det er veldig koselig hre, tusen takk:) Nr han har hatt tre hjem fr mitt og bare er 1 r gammel, synes jeg virkelig det er p tide at noen gir han den sjansen han fortjener. Jeg har mange i ryggen og sttte fra andre hundevenner (ogs p blogg), de er uten tvil med p holde meg oppe.

Jeg kan skrive et innlegg om det stoppende "magiske" hndsignalet, med bilder og det hele, men veldig kort fortalt er det en "stopphnd" man viser hunden nr man vil hunden skal slutte med noe, la noe vre eller ikke bry seg om noe. Det funker s utrolig bra og anbefales p det sterkeste!
Linda Svendsen: Tusen takk for hyggelig kommentar!:) Han er litt av et prosjekt og en utfordring ja, men jeg er s innstilt og motivert for gi han et godt liv videre at jeg er overbevist om at vi klarer dette her:) Hadde jeg vrt i tvil, hadde jeg ikke tatt han til meg.

Ja, det skal jeg gjre:) Utrolig gy for meg at dere har lyst hre hvordan vi trener og hvordan vi kommer oss fremover.
Marie og Ylva: Jeg skjnner veldig godt at man havner i "feil spor" nr det positive i hverdagen er mikroskopisk. Noe jeg har begynt tenke mye mer p n, enn for to mneder siden, er se noe positivt i "alt" Oliver gjr og hele tiden tenke gjennom hvorfor det skjer. Det er s mye lettere se den "enkle lsningen" p problemene og faktiske resultater med mer "tradisjonell" hundetrening, i forhold til positiv (uten at det trenger bety banke hunden), og jeg har flere ganger vrt farlig nr grensen p hva jeg aksepterer og ikke.

Jeg ser ikke noe negativt i vre autoritr noen ganger, si nei og korrigere innimellom, men jeg nsker ha et hundehold hvor jeg er mer autoritativ. Spesielt p Mali, som er s myk fra fr av, har jeg merket at hun fortere trekker seg unna og kan bli veldig skeptisk til meg nr jeg har kjefta p Oliver. Snn nsker jeg ikke ha det, og det er en av hovedgrunnene til at jeg s sterkt vil trene mer positivt.
Marie og Ylva: Kan jeg forresten sprre om forskjeller p fr og n angende bjeffinga? Hvordan Ylva har endra seg der? Hadde vrt spennende hre:)

Sheltielife

12.01.2013 kl.20:57

Kjempeflott innlegg Beate! Dette var bde nyttig og veldig interessant lese! Alwa stresser litt p agilitybanen, men ellers sliter vi litt med at hun har drlig selvtillit og er usikker.

Jeg forstr veldig godt at det ikke alltid er like lett vre positiv.. Vi har jo alle vrt frustrert, og jeg har kjent p dette flere ganger.. Casper er trent opp med denne "jeg er sjefen"-innlringen (uten riste han selvflgelig), mens Alwa er trent opp med mye positiv trening. Derfor merker jeg slik som du sier at du merker p Mali, at Alwa trekker seg unna nr jeg m heve stemmen litt til Casper. Og det er kjedelig.. Men dere m bare st p og jobbe videre! Dette klarer du, det har jeg virkelig troa p!! :)

- Hanne

TeamTonje

12.01.2013 kl.21:09

St p, jente! Du er kjempedyktig! :-)) Tenk s stort hjerte du har som gjr alt du kan for den hvite hrballen - han er superskjnn <3 Dempende signaler er alfa og omega i flokken her hjemme hos oss.
Hunden din er kjempefin! Og veldig st
Sheltielife: Tusen takk, Hanne! S bra du synes det:) Heldigvis er bde stress, drlig selvtillit og usikkerhet forholdsvis enkelt jobbe med og endre til det bedre:) Jeg har en liste over innlegg jeg skal skrive n, og noen av de gr faktisk p akkurat det. Kanskje du fr noe utav dem, snn som vi har gjort:)

Noen av Olivers problemer tror jeg faktisk vi bare m lre oss leve med, og det er ganske kjedelig, men det er jo et valg jeg har tatt og som jeg 100% str for. Som jeg ogs skrev til Marie, prver jeg se noe positivt i alt Oliver gjr og forst hvorfor han gjr det. Det hjelper meg veldig med holde meg enda lenger borte fra negative metoder. Og ikke minst er Malis reaksjon en viktig brikke:) Tusen takk, det betyr mye!:D
TeamTonje: Takker og bukker!!:D Han er verdt det og vel s det, jeg er bare s takknemlig og glad for at jeg har ftt han og ftt sjansen til gi han et godt liv etter alt han har vrt gjennom:)

S bra, s bra!
Elise kommenterer alltid tilba: Takk takk:)

Skriv en ny kommentar

hits